Når foto ender opp som historie
En fototur som ble noe mer
Noen ganger når du er ute og tar bilder, kan du snuble over noe som gjør at du ønsker å lære mer om motivet du tar bilder av. I sommer (2020) hadde jeg en fototur som var akkurat sånn i lag med en venn av meg. Det hele startet med at vi planla å besøke et av Magerøyas mange fiskevann.
Med andre ord en fisketur med noen fiskestenger, hunder og selvfølgelig måtte jeg ha med et kamera. Alt hørtes ut som en stressfri tur hvor fred og ro var målet før min venn spurte om jeg har sett flyvraket fra andre verdenskrig, flyet som ligger nær vår vei til fiskevannet. Det hadde jeg ikke så da måtte vi selvfølgelig dra dit for å se på det før vi kunne dra på fiske. Det ble starten til denne blogg posten og timer med søk etter informasjon.
Etter en kort kjøretur fra hjemmet mitt i Honningsvåg (ca. 15 km), var det nå på tide å ta bena fatt til vrakstedet med min venn som veiviser samt to hunder som elsker å komme seg ut på tur. Til å begynne med finner vi kun noen få små biter av noe jeg tror er skallet til flykroppen, bare små biter av tynt aluminium. Min første tanke er at det ikke vil være mye igjen på krasjsted og jeg kjenner litt på en begynnende skuffelse.
Etter en stund ser vi færre deler, og jeg tror det var alt og det vil ikke være noe å se eller ta bilder av. Så endres alt når vrakstedet dukker opp i en liten dal.
Vi ankommer vrakstedet
Min første følelse da vi ankom stedet var spenning over den spennende utsikten, men etter kort tid går den grufulle virkelighet opp for meg, og jeg begynner å tenke på mannskapet som var på flyet. Overlevde de eller døde de ved krasjlandingen? Når jeg går der å fotograferer så dukker det opp så mange spørsmål som jeg ønsker svar på. Hva skjedde, hva slags fly var det, hvor kom det i fra?
De første søk etter informasjon
Allerede mens vi var på stedet visste jeg at jeg ville trenge å få vite mer om dette flyet og historien til det. Selv om det var midt på natten da vi kom tilbake fra fisketuren, kunne jeg ikke la være å begynne å mine undersøkelser på nett.
Min første ledetråd var den delen jeg var sikker på at måtte være en del av flyets hale.
En stor del av halepartiet.
På grunn av denne delen mente jeg at den måtte ha hatt en haletype lignende den på illustrasjonen under.
Utformingen av halefinn i lag med utforming på motor og propeller gjorde at jeg endte opp med at dette måtte være et Sovjetisk Petlyakov Pe-2 eller Pe-3. Disse ble brukt av Sovjet Union under andre verdenskrig. Denne Wikipedia siden brukte jeg under identifikasjon av flytype.
Bekreftelse på flytype
Dagen etter at vi var på tur var jeg og min venn sammen for å diskutere flyet og dens historie, og jeg fortalte ham at jeg ønsket å vite mer om emnet. Heldigvis hadde han en bekjent å spørre om råd. Han fortalte oss at det finnes en webside med informasjon om flyvrak i Norge og at vi burde sjekke der.
Der fikk vi bekreftelsen på flytypen og noen annen informasjon. Flyet var en Petlyakov Pe-3 fra Sovjet, akkurat som jeg hadde funet ut under mine undersøkelse. Hvis jeg hadde gjort undersøkelsene mine på riktig måte, burde jeg ha vært i stand til å finne det mye raskere hvis jeg bare hadde gjort et søk på Google etter «flyvrak på Magerøya». Men hvor morsomt og lærerikt ville det være? 🙂
På bildet under er en Pe-2 utgave og viser hvordan flyet ville sett ut før krasjet.
Photo by aeroprints.com, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=32552142
Den siste flyturen for Petlyakov Pe-3
Flyet hadde vært på luftrekognosering mot slagskipet Tirpitz i Kåfjord, Altafjorden. Den ble skutt ned i nærheten av Sarnes klokka 15:56 den 30. mars 1943 av Fw Heinz Käppler av 11./JG 5 i en Messerschmitt Bf 109 G.
Mannskapet på Petlyakov Pe-3 var: SSgt. Aleksandr I. Katyshev (KIA). Jurij V. Terentev (KIA). Disse skal ha hoppet ut i fallskjerm. Den ene skal ha blitt plukket opp av et Norsk fiskefartøy, men var alt død på dette tidspunktet. I følge Russiske arkiv så returnerte ingen av mannskapet tilbake til Sovjet.
Fly informasjon:
Petlyakov Pe-3
95.AP (Aviation Regiment) VVS SF (Northern Fleet ) SNo 392804
Den tyske piloten Heinz Käppler ble senere drept i strid den 2/11/1944 ifølge boken «Arctic Bf 109 and Bf 110 Aces» av forfatteren John Weal.
Andre flyvrak på Magerøya
Dette flyet er ett av flere fly som ble skutt ned over Magerøya i løpet av andre verdenskrig. Det ser så langt ut som om der var fire fly fra Sovjetunionen som ble skutt ned over Magerøya. De tre andre var av typen Ilyushin DB-3F/Il-4 og de ble alle tre skutt ned på samme dag (se egne avsnitt) av samme tyske pilot.
I tillegg skal et tysk JU88 fly ha gått ned og et tysk fly av typen Blohm & Voss BV 138 gikk ned på fastlandet men fortsatt innenfor kommunen (Mannskarvika).
Har du informasjon om dette eller noen av de andre flyene som skal ha gått her på Magerøya så setter jeg stor pris på om du kontakter meg. Du kan nå meg på denne epost adressen Eller kontakte meg på min Facebook side hvor jeg deler mine foto.
Kilder:
– Rune Rautio, Kirkenes
– https://tihlde.org/~ktsorens/flyvrak/
Ilyushin Il-4 på Sarnes
Aircraft: Ilyushin IL-4 /DB-3 F, SNo 7520
Det Sovjetiske mannskapet bestod av følgende personer fra; 35 MTAP VVS SF (Mine-Torpedo Aviation Regiment):
• Dolinov, Aleksej Andreevich SLt (POW)
• Jagodkin, Vasilji Ferdorovich SLt (POW)
• Marenukha, N.N. Sgt (KIA)
• Zhukov, Nikolaj, Ivanovich JSgt (KIA)
Marenukha og Zhukov døde på stede da de ikke kom seg ut av flyet før det gikk ned. Dolinov ble fanget på Kistrand 18.08.1942 av hæren og overlevert til Luftwaffe. Han døde senere i Tysk fangenskap. Jagodkin hoppet ut i fallskjerm og havnet i sjøen ved Sarnes og ble fanget og avhørt for første gang på Banak den 21.07.1942. Han returnerte i ettertid tilbake til Sovjet.
Ref: TsVMA/Rune Rautio
Flyet ble skutt ned av LT Kurt Hammel i hans Messerschmitt Bf 109. Hammel var på tidspunktet stasjonert på Banak 4./JG5 (Se fakta boks). Flyet var et av fire (?) Ilyshin IL-4 fly som hadde i oppdrag å bombe en konvoi med Tyske skip i Honningsvåg havn. Av disse flyene skal Hammel ha skutt ned tre hvor man vet plassering på to av disse. Det tredje har jeg ikke klart å spore opp og har kanskje havnet i sjøen. Det andre flyet som er lokaliser befinner seg på Duksfjorfjellet (se eget avsnitt). I tillegg skal et fly til ha blitt skadet men fremdeles klart å returnere til basen.
Ilyushin Il-4 på Duksfjordfjellet
Jeg mangler fortsatt identifikasjon for dette vraket, det står mellom flyene med serie nr. 6704 eller 7611.
Av de tre vrakene jeg har besøkt så er nok dette det som ser mest brutalt ut, her ser det ut som det har vært høy fart i krasj øyeblikket og delene er spredt på en helt annen måte enn de to andre stedene.
Dette (bilde over) ser ut til å være selve nedslags området og er en grop i bakken som ser ut til å være fra de voldsomme kreftene i krasj øyeblikket. I denne gropen ligger det det meste av den ene motoren mens den andre ser ut til å være spredt på et stort område.
Aircraft: Ilyushin IL-4 /DB-3 F
Hele mannskapet på fire omkom på stedet og ble begravet i nærheten av flyvraket på Duksfjordfjellet av innbyggere fra Skarsvåg (uverifisert kilde). Kan ikke si hvem mannskap var før jeg får identifikasjon på minimum ett mannskapsmedlemmene eller noe som kan hjelpe med å identifisere flyets serie nummer. Så langt kan jeg bare si at det Sovjetiske mannskapet var fra avdeling; 35 MTAP VVS SF (Mine-Torpedo Aviation Regiment). Om noen har deler eller personlige eiendeler fra mannskap som er hentet på stedet så ønsker jeg gjerne å få sett på disse i håp om at jeg kanskje kan klare å finne identitet på fly og de som omkom på stedet.
I likhet med flyet på Sarnes så ble også dette skutt ned av LT Kurt Hammel. Kurt Hammel var på tidspunktet stasjonert på Banak 4./JG5 og flyet var av typen Messerschmitt 109 E1.I følge mitt arbeid så finnes forsatt dette flyet og jeg er rimelig sikker på at det er dette som befinner seg i England (SE LINK).
Flyet på Duksfjordfjellet var et av fire Ilyshin IL-4 fly som hadde i oppdrag å bombe en konvoi med Tyske skip i Honningsvåg havn. Dette var sannsynligvis en oppfølger av bombingen den 14/7-1942 hvor Honningsvåg fikk store skader da en lekter med ammunisjon eksploderte. Som sagt i Sarnes avsnittet så ble tre fly skutt ned samme dag. Det tredje flyet har jeg til nå ikke klart å spore opp og har kanskje havnet i sjøen. Om noen har hørt om fiskere som har fått noen deler som kan stamme fra et fly i sine garn så hadde det vært moro å få høre om det.
To tyske fly
I tillegg til de Sovjetiske flyene så er det gått ned to tyske fly her i kommunen, et i Nordvågen og et på fastlandet (Mannskarvika). Flyet i Mannskarvika var et Blohm und Voss BV138 mens det er knyttet mer usikkerhet til flyet i Nordvågen.
Blohm und Voss BV138 C-1 – Wnr.311036 tilhørende 3./I.(F)SAGr.130 skal ha styrtet i fjellveggen ved et uhell den 8/12-1943. Hele besetningen på fire skal ha omkommet.
3./I.(F)SAGr.130 (Seeaufklärungsgruppe 130) var stasjonert på sjøflyhavna i Billefjord på den tiden. Enheten var stasjonert der i tiden mellom august 1943 og til November 1944 og hadde i underkant av 10 fly på det meste. Det var i tillegg flere andre avdelinger stasjonert på sjøflyhavna i Billefjord.
Mannskap:
Oberleutnant Hermann Hahn
Fw.Wilhelm Botzenhart
Hauptmann Gerhard Grosse
Uffz.Hans Schellehaas
Flyet i Nordvågen har jeg lite informasjon om men i følge Rangvald Larsen og andre så skal vraket av flyet ha blitt dumpet i havet etter ulykken så det er ingen vrakrester å besøke. Flyet skal ha kommet lavt inn over Nordvågen fra Helnes før det krasjet i fjellet på vestersia. Jeg har ikke klart å få sikkerhet om hva slags fly det var, noen sier BF 109 mens andre sier JU 88.
Om det er en Junker JU 88 så kan det være denne som jeg har funnet litt informasjon om.
Ju 88A-5 WNr 2424 tilhørende 1./KG 30, Gikk ned den 6. august 1941. Trolig skadet i luftkamp under angrep mot Vaenga flyplass ved Murmansk på ettermiddagen. Styrtet på land «Ved Nordkapp». Hele besetningen omkom og ble gravlagt på Banak.
Mannskap:
Oblt Friedrich Meinhof (født 8/3/1913)
Fw Hermann Lutz
Uffz Karl Köhn
Uffz Arthur Groth
Bombetoktet i Honningsvåg havn
De Sovjetiske Ilyushin Il-4 var alle på et tokt for å bombe en tysk konvoi med 28 fartøy som befant seg i Honningsvåg havn.De rakk å senke to skip, MK Aud og MK Store Bill. Fire norske sjømenn skal ha omkommet på MK Store Bill.
Det hører med til historien at 20 tonn med poteter gikk tapt under angrepet. Kanskje er «gått tapt» feil siden det viss nok skal ha regnet poteter over hele Honningsvåg og det fortelles at mange sanket poteter. De skal ha smakt rimelig bra om man kokte dem ett par ganger.
Fem dager tidligere (14/7-1942) ble også Honningsvåg havn bombet noe som resulterte i at en lekter med ammunisjon og sprengstoff eksploderte å forårsaket store skader på bebyggelsen i Honningsvåg. Slik så det ut i Honningsvåg etter den kraftige eksplosjonen..
Avslutning
Dette som begynte med noen få bilder av et flyvrak som jeg kun skulle skrive noen få ord om ble etter hvert omfattende. Jeg er heller ikke sikker på at dette er det siste jeg skriver om emnet, kanskje kommer det en oppfølgende post senere eller oppdatering av denne siden.
Om noen skulle ha informasjon rundt disse flyene så ta gjerne kontakt med meg. Jeg jakter fortsatt på det siste Ilyushin Il-4 flyet og jeg saver identifikasjon på flyet som er på Duksfjordfjellet. Det hadde vært fint med informasjon rundt disse to flyene.
Roy Arne Olsen
Telefon: 400 47 480
E-post: royarneolsen @ gmail.com (uten mellomrom)
Lars Eirik Isaksen for at han tok meg til vrakstedet og for støtten i søket på informasjonen som er brukt i denne artikkelen.
Jeg er også takknemlig for nettstedet «Flyvrak» og for den fine jobben Kjell Sørensen gjør der.
Lofoten Krigsminnemuseum ved William Hakvaag for bruk av bilde fra boken «De Utrolig Bildene – William Hakvaag».
Peter Neuwerth – www.jagdgeschwader5und7.de for fotografier av Kurt Hammel
Rune Rautio, Kirkenes har gitt meg informasjon om de ukjente Ilyushin Il-4 flyene samt mange andre detaljer. Så en stor takk til han.
Rangval Larsen, Honningsvåg har gitt meg informasjon om flyet på Mannskarvika og i Nordvågen.
Som alltid er Wikipedia en god kilde for informasjon når du gjør noe som for eksempel dette innlegget.
Magerøya
Magerøya er ei stor øy i Nordkapp kommune, Troms og Finnmark Fylke. Den ligger nord for Porsangerhalvøya, mellom Barentshavet i nord og vest, Porsangerfjorden i øst og Magerøysundet i sør. Magerøya har et areal på 435,47 km², og er Norges 11. største øy.
Areal: 436,4 km²
Maks lengde: 35,4 km
Kommune: Nordkapp
Høyeste punkt: Gråkallfjellet (417 moh)
Befolkning: 3201 (2012)
Bredde: 35 km
Kilde: Wikipedia
Petlyakov Pe-3
Foto: U.S. Air Force photo
Petlyakov Pe-3 var en langdistanse versjon av den vellykkede Petlyakov Pe-2 stupbomberen som ble brukt av Sovjetunionen under andre verdenskrig.
Topphastighet: 530 km/t
Vekt: 5 875 kg
Tatt ut av tjeneste: 1945
Vingespenn: 17 m
Motortype: Klimov M-105
Konstruktør: Vladimir Petlyakov
Kilde: Wikipedia (Engelsk) Se den opprinnelige beskrivelsen.
Klimov M-105 motor brukt i Pe-3
The M-105, designed in 1940, drew heavily on Klimov’s experience with the Hispano-Suiza 12Y (license-built as the M-100). In addition to a two-speed supercharger, the M-105 had several improvements like two intake valves per cylinder and a counterbalanced crankshaft. The M-105 was the first Klimov V-12 engine design to use reverse-flow cylinder heads, forcing the induction system to be placed on the outside of the cylinder banks, with the exhaust system also exiting from the outboard side, with twin sets of «siamesed» exhaust ports adjacent to each other. About 129,000 M-105 and its variants were built.
Source:Wikipedia
Tirpitz
Tirpitz og søsterskipet «Bismarck» var de største slagskipene i den tyske krigsmarinen under andre verdenskrig. Skipet var fra 1942 stasjonert i Norge og ble etter flere allierte angrep til slutt senket ved Tromsø i 1944. Da skipet på denne tid ikke var i ordinær drift, men fungerte som et oppankret, flytende artilleri, var besetningen redusert; av denne omkom i alt 916 personer, noe som var over halvparten av det ombordværende mannskapet.
Slagskipet utgjorde en trussel mot de allierte ishavskonvoiene til Sovjetunionen, og bandt opp ressurser for den britiske marinen. «Tirpitz» gikk svært sjelden til sjøs, men tilstedeværelsen var en trussel i seg selv, og nok til at det i september 1943, mens skipet lå i Kåfjorden i Alta, ble satt i gang en risikofylt operasjon med små miniubåter (operasjon Source). Sprenglegemer ble plassert under «Tirpitz», og man lyktes i å skade skipet slik at det måtte repareres og ikke lenger var stridsdyktig.
15. oktober gikk Tirpitz for egen maskin 200 nautiske mil til Tromsø, og der ble Tirpitz 16. oktober slept til Håkøya ved Tromsø. Dette ble skipets siste sjøreise.
Det ble det bestemt at skipet skulle senkes helt, og «Tirpitz» ble til slutt senket ved Håkøya utenfor Tromsø den 12. november 1944. 32 Avro Lancaster bombefly fra RAF 617. og 9. skvadron, utrustet med Barnes Wallis’ tallboy-bomber, utførte bombingen kl 9:45 om morgenen.
Kilde: Wikipedia (Engelsk) Wikipedia (Norsk)
Ilyushin Il-4
I 1938 redesignet Sovjet deres Ilyushin DB-3 for å lette produksjonen og forbedre ytelsen, den reviderte versjonen mottok betegnelsen DB-3F. Flyets indre struktur, særlig vingene, ble omfattende endret, noe som eliminerte behovet for håndbehandling av overflater, og duralumin erstattet den store bruken av stål i den tidligere versjonen. Flykroppens nese ble forlenget for å gi mer rom for navigatøren / bombardøren samt redusere luftmotstand.
Prototypen DB-3F, ble drevet av de samme 949 hk Tumansky M-87B-motorene som ble brukt i DB-3M. Disse motorene ble raskt erstartet av den 1100 hk store Tumansky M-88.
DB-3F ble redesignet til Il-4 i mars 1942. Noen serier hadde yttervinger og frontkropper av tre for å spare metall, og gjennom hele produksjonen ble motorer og drivstofftanker oppgradert for forbedret ytelse samtidig som de beholdt samme rekkevidde.
En viktig endring var montering av bedre bevæpning i tårnet, ved å bruke 12,7 mm UBT-maskingevær i stedet for de tidligere 7,62 mm våpnene. I tillegg ble det funnet ut at skytterne var utsatt, så det ble plassert pansring rundt skyterstillingene.
Denne ekstra vekten ble imidlertid ikke utlignet av de nyere motorene, og Il-4 viste seg å være tregere enn de tidligere versjonene med bare 404 km / t (251 mph). Et forsøk på å forbedre ytelsen ble gjort som Il-6, med store dieselmotorer og tyngre rustning. Motorene viste seg å være upålitelige og produksjonen ble aldri startet opp. Il-4 forble i produksjon til 1945, da hadde drøyt 5.200 blitt bygget.
Generelle egenskaper
Besetning: fire (pilot, bombardør / navigator, ryggskytter / trådløs-operatør, ventral skytter)
Lengde: 14,76 m (48 ft 5 in)
Wingspan: 21,44 m (70 ft 4 in)
Vingeareal: 66,70 m2 (718,0 sq ft)
Tom vekt: 5 800 kg
Maks startvekt: 12,120 kg (26 720 lb)
Motor: 2 × Tumansky M-88B 14-syl. luftkjølte radielle stempelmotorer, 820 kW (1.100 hk) hver
Ytelse
Maksimal hastighet: 410 km / t (250 mph, 220 kn) ved 6.500 m (21.325 ft)
Rekkevidde: 3.800 km, 2.100 nmi (maks. Internt drivstoff), 2.600 km (1.640 nmi; 1.616 mi) med 1.000 kg bomber (2.200 pund)
Marsjhøyde: 8 700 m
Klatrefart: 270 m/min
Kilde: Wikipedia
Oblt. Kurt Hammel 4./JG 5
Kurt Hammel var stasjonert på Banak (Lakselv) ved J.G. 5, 4. Staffel fra 21.06.1941 og til 30.07.1943. Det betyr at han forlot Banak elleve dager etter at han skjøt ned de tre Ilyushin Il-4 på Magerøya. Hammel fløy Messerschmitt Bf 109.
Kurt Hammel’s håndskrevne liste over flyene han har skutt ned. Oppføringen på linje 8, 9 og 10 er flyene som han hevder å ha skutt ned her på Magerøya. Legg merke til at han har notert feil dato av en eller annen grunn.
Ltn Heinz Käppler 2/J.G. 5
Heinz Käppler var den som skjøt ned det Sovjetiske Petlyakov Pe-3 på Magerøya.
Heinz Käppler St. Kap. av 15 / JG 5 som ble drept da flyet hans veltet ved take off fra Lister flyplass den 24. Mars 1945. Flyet var en Bf 109 G-14 w.n. 46415
En tidligere pilot som så ulykken forklarte hendelsen slik:
Det var en typisk take off ulykke med Me109. Flyet trekker til siden (jeg husker ikke om det var venstre eller høyre) og veltet deretter. LTN. Käppler var i utgangs punktet uskadd, men flyet ligger opp ned, slik at redningsmannskapet ikke klarer å frigjøre ham raskt. Det er da tragedien inntreffer, cockpiten blir oversvømt med drivstoff som lekker fra tankene. Redningsmannskapet trengte mer enn to timer på å få ham fri fra cockpiten, og i mellomtiden druknet han i sitt eget drivstoff.
