Endelig tilbake i Finnmark, en måned og fem dager etter at jeg reiste fra Honningsvåg for å se på seilbåt. En måned med spenning, glede, frustrasjon og oppgitthet. Så Hasvik er et gledelig gjensyn.
Klar til gi bort båten
Da jeg skulle forlate Skjervøy i går kveld så nektet den gamle sliteren av en Volvo motor å starte. Sjekk drivstoff tank var første bud. Oppdaget at diesel tank var nest flatklemt på grunn av vakuum. Da jeg på Nord-Lenangen tok ut motor så måtte jeg også flytte drivstoff tank. I den forbindelse så stengte jeg lufteventil på tank for å ikke søle. Selvsagt hadde jeg glemt å åpne den etter jobben. Trykket i tanken hadde trekt all diesel tilbake mens jeg hadde min skjønnhetssøvn. Så jeg startet å lufte men til ingen nytte. Så kort tid etter jobben i Nord-Lenangen, så klarte jeg ikke å motivere meg til å fortsette på feil søk. Jeg lagde meg en bedre middag og gikk til sengs. På det tidspunktet var jeg klar til å gi bort båt og ta Hurtigruten hjem.
Våknet på torsdag med ny giv og håp om at dette skulle enkelt fikses, det gikk ytterlige 7 timer før motor var klar til avgang uten at jeg skal gå i detaljer.
Dra på Lopphavet
Jeg har lenge sett med spenning hvordan det skulle gå å krysse fra Loppa og over til Hasvik, en strekning som kan by på mye vær og sjø. Til tross for gode værmeldinger så skuffet ikke området. Det ble en kamp mot bølger og vind. Til tider så måtte jeg bytte fart mot komfort noe som gjorde at turen tok nærmere en time mer enn planlagt.
Turdata
Distanse: 39,9 nautiske mil
Gjennomsnittsfart: 4,4 knop
Tid brukt: 9 timer 3 minutter.
Maks fart: 5,6 knop
Totalt seilt fra Trondheim: 594,7 nautiske mil
Neste etappe
I morgen satser jeg på å nå Hammerfest om ingenting går galt igjen.
