Den første gangen jeg så en fjell rypa her oppe på Magerøya, sto jeg stille. Ikke fordi den var vakker – men fordi den var så… til stede. Som om den ikke trengte å be om tillatelse til å være der. Den var bare der – og det var nok.

Fjell rypa (Lagopus muta) er en fugl som tilhører hønsefuglfamilien – men den er ikke som de andre. Den er ikke for å bli sett – men for å bli opplevd. Den lever i høye fjell, på bratte skråninger, i snøen, i vinden, i stilleheten. Og den er ikke redd – fordi den vet at den hører hjemme.

På Magerøya er rypa ikke bare en fugl – den er et symbol. For stedet. For roen. For at naturen ikke trenger å forklare seg – den er bare der.

Og selv om havørna er kongen av Magerøya – så er rypa kongen av fjellet. Ikke fordi den råder – men fordi den er. Uten støy. Uten krav. Uten forventning.

Den 10. mai 2025, da jeg sto der med kameraet i hånden, visste jeg at det ikke var jeg som tok bildet – det var rypa som ga meg tillatelse til å se den.

🐦 Fakta-boks

Fjell rypa – Lagopus muta

  • Familie: Hønsefugler (Phasianidae)
  • Størrelse: 36–40 cm
  • Vekt: 500–800 g
  • Farge: Sommer – brun med mørke flekker. Vinter – hvit (i snøen).
  • Habitat: Fjell, fjellmyrer, fjellbjørkeskog
  • Fordeling: Nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika
  • Status i Norge: Ikke truet – men svært følsom for forstyrrelse

Stillehetens belønning

Nå, når jeg ser bildene og ser videoen, tenker jeg ikke bare på rypa – jeg tenker på stedet. På roen. På at noen ganger er det ikke nødvendig å gå langt for å finne noe vakker – det er nok å stå stille, og la naturen komme til deg.

Jeg hørte knapt rypa – den var for langt unna. Men jeg så den. Og det var nok.

Den var ikke langt unna – bare 30 meter fra mitt venns hus. Og det er det som gjør det så vakker: at naturen ikke trenger å være langt unna. Den er her – hvis du bare står stille.

Kilder

No Comments Categories: Fugler Tags:

Legg igjen en kommentar